Kanskje er vi spesielt sultne på arrangementer nå, og kanskje har jeg latt meg farge av det, men dette er nok den mest spennende fotoutstillingen/-festivalen jeg har vært på.
Ofte når du går på en fotoutstilling, vet du sånn omtrent hva du har i vente. Bildene har et tema, og ofte er det en bildeserie fra en bestemt fotograf. Oslo Negativ er ikke noe av dette. Du kommer inn i kjelleren på gamle Deichmanske bibliotek, og blir pekt i retning av store og små rom, korridorer, trappeoppganger og alt mulig annet der det henger bilder, vises filmer eller foregår noe annet. Du vet aldri hvor pilene tar deg, eller hva som venter deg rundt neste hjørne.
Festivalen blir dermed mer enn en gigantisk fotoutstilling over 12 000 kvadratmeter. Det blir en skattejakt. Hvert rom er dedikert til et galleri heller enn et tema eller en fotograf. På den måten blir du hele tiden overrasket. Og tro meg – gamle Deichmann er et utrolig morsomt sted å se på disse bildene.
Lokalet er gammelt og ærverdig, men inni bærer det tydelig tegn på å ha vært i flittig bruk siden før krigen. Likevel har arrangørene valgt å ikke pusse opp lokalet, men latt det være intakt med mye av det gamle, enten det er fliser på veggen på det som en gang var et toalett, papirkuttemaskiner, forbrenningsovner eller bare hull i veggen etter reparasjon på et rør. Alt dette bidrar til at settingen blir helt unik, og når du kommer inn i et rom, er det ikke bare bildene du vil glede deg over, men også selve rommet. Her er det historie over alt, og du blir sugd inn på en måte jeg aldri har opplevd på en utstilling tidligere.
Det er en lang rekke gallerier som stiller ut bildene sine, med norske og utenlandske fotografer. Det er nye bilder og historiske bilder. Det er aktuelle temaer som miljø- og naturødeleggelser, eller mer abstrakt kunst. Du finner en hel vegg med Bob Dylan, et helt rom med bilder av en mann som har kledd seg ut som en rotte og en stor sal med bilder av folk og dyr som er truet og fordrevet.
NTB og Nasjonalbiblioteket har et stort rom med historiske bilder fra Norge, bilder som aldri har vært vist før. Du finner til og med bilde av Einar Gerhardsen som smiler og tøyser.
I hovedsalen er det foredrag, samtaler, konserter og annet gøy, og du finner selvfølgelig både kafé og butikk.
Under åpningen på fredag var det meste kom kunne krype og gå av folk fra fotobransjen til stede. Der fant du selvfølgelig en masse fotografer, men også andre bransjefolk som journalister, kuratorer, de som driver galleriene, og til og med byrådsleder Raymond Johansen beæret festivalen med et besøk.
Hvis du trodde fotoutstillinger var kjedelige, eller at du har sett alt før, ta en tur til Oslo Negativ og finn ut at det overhodet ikke stemmer. Her er det mye gøy og spennende for alle folk i alle aldre. Hele familien kan ha glede av dette. Her er det ingen riktig rekkefølge. Her er det ingen fasitsvar. Fordyp deg i det opplagt meningsfulle. Prøv å finne mening i det tilsynelatende meningsløse. Gå deg bort, bli inspirert, og kom ut i andre enden med kanskje litt mer innsikt.
Og alt er innendørs, så du blir ikke våt.
Festivalen har åpent hele uke 40 (høstferien i Oslo) samt fredag-søndag hver uke fram til 24. oktober.
Hvis du ikke kan komme til Oslo, er dessverre ikke utstillingen tilgjengelig, men vi har en fotokonkurranse i samarbeid med Oslo Negativ, som alle kan delta på. Les mer om den her.
Ofte når du går på en fotoutstilling, vet du sånn omtrent hva du har i vente. Bildene har et tema, og ofte er det en bildeserie fra en bestemt fotograf. Oslo Negativ er ikke noe av dette. Du kommer inn i kjelleren på gamle Deichmanske bibliotek, og blir pekt i retning av store og små rom, korridorer, trappeoppganger og alt mulig annet der det henger bilder, vises filmer eller foregår noe annet. Du vet aldri hvor pilene tar deg, eller hva som venter deg rundt neste hjørne.
Festivalen blir dermed mer enn en gigantisk fotoutstilling over 12 000 kvadratmeter. Det blir en skattejakt. Hvert rom er dedikert til et galleri heller enn et tema eller en fotograf. På den måten blir du hele tiden overrasket. Og tro meg – gamle Deichmann er et utrolig morsomt sted å se på disse bildene.
Lokalet er gammelt og ærverdig, men inni bærer det tydelig tegn på å ha vært i flittig bruk siden før krigen. Likevel har arrangørene valgt å ikke pusse opp lokalet, men latt det være intakt med mye av det gamle, enten det er fliser på veggen på det som en gang var et toalett, papirkuttemaskiner, forbrenningsovner eller bare hull i veggen etter reparasjon på et rør. Alt dette bidrar til at settingen blir helt unik, og når du kommer inn i et rom, er det ikke bare bildene du vil glede deg over, men også selve rommet. Her er det historie over alt, og du blir sugd inn på en måte jeg aldri har opplevd på en utstilling tidligere.
Det er en lang rekke gallerier som stiller ut bildene sine, med norske og utenlandske fotografer. Det er nye bilder og historiske bilder. Det er aktuelle temaer som miljø- og naturødeleggelser, eller mer abstrakt kunst. Du finner en hel vegg med Bob Dylan, et helt rom med bilder av en mann som har kledd seg ut som en rotte og en stor sal med bilder av folk og dyr som er truet og fordrevet.
NTB og Nasjonalbiblioteket har et stort rom med historiske bilder fra Norge, bilder som aldri har vært vist før. Du finner til og med bilde av Einar Gerhardsen som smiler og tøyser.
I hovedsalen er det foredrag, samtaler, konserter og annet gøy, og du finner selvfølgelig både kafé og butikk.
Under åpningen på fredag var det meste kom kunne krype og gå av folk fra fotobransjen til stede. Der fant du selvfølgelig en masse fotografer, men også andre bransjefolk som journalister, kuratorer, de som driver galleriene, og til og med byrådsleder Raymond Johansen beæret festivalen med et besøk.
Hvis du trodde fotoutstillinger var kjedelige, eller at du har sett alt før, ta en tur til Oslo Negativ og finn ut at det overhodet ikke stemmer. Her er det mye gøy og spennende for alle folk i alle aldre. Hele familien kan ha glede av dette. Her er det ingen riktig rekkefølge. Her er det ingen fasitsvar. Fordyp deg i det opplagt meningsfulle. Prøv å finne mening i det tilsynelatende meningsløse. Gå deg bort, bli inspirert, og kom ut i andre enden med kanskje litt mer innsikt.
Og alt er innendørs, så du blir ikke våt.
Festivalen har åpent hele uke 40 (høstferien i Oslo) samt fredag-søndag hver uke fram til 24. oktober.
Hvis du ikke kan komme til Oslo, er dessverre ikke utstillingen tilgjengelig, men vi har en fotokonkurranse i samarbeid med Oslo Negativ, som alle kan delta på. Les mer om den her.
Her starter skattejakten, i kjelleren på gamle Deichmann i Oslo
Publikum liker Roger Ballens bilder der han er utkledd som rotte
Gamle hull i veggen er ikke tettet. Stedet blir de komplimentert med matchende bilder.
Mange Fotografer var tilstede. Her diskuterer Johs. Bøe ett av sine bilder med en interessert besøkende.
Kuratorer fra de deltakende galleriene var også tilstede, og noen ganger så de nesten ut som en del av utstillingen.
Byrådsleder Raymond Johansen var også innom og var særling interessert i dokumentarbildene fra NTB/Nasjonalbiblioteket
Noen studerer både bildet og "bokstøtten" på nært hold
Storsalen huser en rekke arrangementer. Her fra åpningen.
Det er ikke bare bildene som er kunst. Rommene og lampene og historien som ligger i bygget, samt lyset fra vinduene bidrar i høyeste grad.