De gjorde deg glad, bildet ditt gjør meg glad.
1943 versjonen er jo en vinner da, OK .-)

-Peter-

hehehe, bilde ditt gjør meg også glad. en fin gjeng.

Thomas Mørch

Morsom gjeng!

Helt klart ver. 2

(ser du har vært litt uheldig med markeringen på slipsene til de to ladiene, til venstre i bildet)

Mvh. Håvard

..og forøverig litt her og der ;)

Mvh. Håvard

Hei

Kjempefin gjeng som stråler av 17.maiglede! Fint fanget.

Mvh. Andreas D.

Hei LAM!!
Litt av en spilleglad gjeng du har foreviget her. Et bildet som gjør meg glad, jeg går for blådressen, den andre skaper for store motsettinger mellom folka og uniformen, for militært for meg, da skulle du heller prøvd med politiets uropatruljes- hornorkester, eller forsvarets krigsmusikanter.
Du er et oppkomme av beundringsverdige bilder, bra fantasi som jeg liker, hilsen
:)Helge

Godt bilde. Jeg likte blåuniformene best. Enig med Helge. Artig med flagget i hornet.
Mvh. Jørn T.

Håverd. V2 er en prototyp, eller prøve om du vil. Jeg er klar over briserne i kvalite der. Ville bare se vad dere likte farveforandringen. Ok.

Jørn. Flagget er manipulert in etterpå. Ja det er den eneste forandringen fra originalet.

Likte v1 best, viser glede, konsentrasjon, struktur i korps, og flagg:)

Neste sang''Nu ska vi vara glada av Vinkelmann''. Den var vakker.

En glad gjeng i kledelige uniformer.
Arvtakerne etter Lasse Skjolden, som pleide å gå foran i toget og spille sterkt på sin 17. maiblåse.
Hadde de stilt som i v2 i 1943, hadde de vel raskt og effektivt blitt buret inne uansett mental tilstand. I det hele tatt, hadde de stilt med noe som helst som kunne minne om norsk patriotisme i 1943 17. mai, hadde de blitt buret inne.
Rett etter krigen mener jeg å huske at Hønefoss skolekorps, eller guttemusikk som det var da, hadde burgunderrøde korte jakker, båtluer med dusk og offwhite bukser, mens Dalsbråten hadde marineblå jakker. Messinginstrumenter med dreieventiler og langt konisk schallstykke.
Etter det skiftet Hønefoss til helbrun med skyggelue i omtrent samme kledelige farge som du har i v2, men noe mørkere og mer brunt.
Jeg gjorde både min inngang og utgang i korpsmusikken i det antrekket, som ikke var særlig inspirerende.
Odd Tore

1943 ville nok vært et uheldig tidsppunkt for V2, ja, kanskje heller 1946?

Uansett, jeg synes det ser ut som engjeng med konsentrajson, stolthet og spilleglede. Jeg synes det virker nesten respektløst å legge dem i serien ''Konstiga kroppar''.

Mvh Ann

Her har du fanget mange fine ansiktsuttrykk. Noen ser glade og stolte ut. Noen ser nesten biske ut. Og noen ser bare dypt konsentrert ut. Jeg går for v1.

Beklager om jeg såret deg Ann. Men er vi ikke alle litt konstiga. Jeg som Svensk har fått vite det siden jeg flyttet (innvandret) til Norge. I følge reklamen på Tv2 skall man ikke redde en Svenske som holder på med å drukkne.

Men jeg mener ikke noe stygt med å legge bildet til serien ''konstiga kroppar''

Men jeg setter pris på å få en kommentar fra deg Ann. Det er ikke ofte.

Nei, Lars-Anders. MEG sårer du ikke. Men jeg kjenner en familie med et barn med Downs syndrom, og de er ganske tynnhudet.
Så derfor reagerte jeg som jeg gjorde.
Konstiga kan vi nok være, noen og enhver fra tid til annen, men jeg synes du skal reservere serien for de av dine bilder som inneholder kropper som er konstiga ut fra din redigering og skråsyn på verden.

Kan nok være riktig at jeg ikke ofte kommenterer dine bilder. Men jeg ler godt av dem. Dvs. ''ler'' på norsk. Du er utrolig oppfinnsom og leken inni ditt hode, det liker jeg!

Mvh Ann

Etter ønske fra Ann har jeg nå flyttet dette bilde til en annen serie ''Blandat og bra''. Håper aller er fornøgde nå.

Eg likar det
Dei sjår ut til å kose seg

Hei Lars-Anders:)

Et skikkelig stemningsfullt 17.mai bilde, jeg går for v1. Personene er tydelig preget av ''stundens høytideliget'', og du har fanget mange fine ansiktsuttrykk her, både stolthet, dyb konsentrasjon og ikke minst glede:)

PS! Tusen takk for fine kommentarer på bildene mine, jeg er glad for at du likte dem:)

Hilsen IngunnS:)

Kjære Lars-Anders,
jeg håper du ikke flyttet bildet som konsekvens av en følelse av ''Tvang'' etter min kommentar, men at du tok den for det det var, en reaksjon fra min side med tanke på de jeg kjenner med et barn som har Downs syndrom, og som føler seg såret på vegne av sitt barn når det gjelder (antagelig oftest ubetenksomme) reaksjoner og ord overfor deres barn og andre i samme situasjon. Det var også en tanke fra meg med respekt for de som er født med mindre intellektuell håndbagasje enn flertallet. De har ikke valgt sin skjebne selv.

Jeg synes ikke mennesker med Downs syndrom er merkverdige (''Konstiga''). De er annerledes ''skrudd sammen'' enn flertallet. De kan nok komme til kort på ganske mange områder, men også der er det enorme forskjeller mellom dem. Men de har stort sett en livsglede og en evne til ubetinget kjærlighet og smil som mange av oss kan (og kanskje bør) lære av.

Derimot synes jeg at bildet passer MEGET bra i den serien du nå har lagt det under, bildet ER bra per se.

Mvh Ann

Ann, min kone var enig med deg. Derfor flyttet jeg bildet til en annen serie, men bildet er det samme og jeg hadde ikke noe skumle hensikter med det. Jeg syns selv det viser hvor fint det er med korpsmusikk og glede. Men jeg syns det er verre når man velger bort barn med Downs syndrom med fostervannsdiagnostikk og etterfulgt abort.

Yes - blinskudd ! Formidler spilleglede og 17 mai på en god måte. Folk som har noen kromsomfeil eller litt for mange kromosomer slik som den gjengen her, er folk du blir glad i veldig fort, nettopp fordi det ikke er noe vondt i dem, de er litt som unger på mange måter. Jobber selv ganske mye med mennesker med diverse funksjonshemminger, og det finnes ikke herligere mennesker å tilbringe tid sammen med. Følelsene ligger utafor, ja vi har masse masse å lære fra noen av de typene her... De er på en måte mer normale i sin omgang med følelser enn oss ''vanlige''. Tok litt av her nå, bare måtte. Herlig bild !

Hilsen
Linde Gilberg