Skrevet av Nina ToftEn porsjon høyst ulike uttrykk og formuleringer møter oss når vi trer ned i de for anledningen mørklagte prosjektrommene på kunstsenteret. Yuki Okumura viser to verker som begge tar utgangspunkt i private og offentlige rom i Tokyo, både kjente steder og steder som har hatt spesiell betydning for kunstneren personlig. I Loophole følger vi en golfball på sin reise gjennom urbane innretninger, i Transfer dukker en gul ballong opp på en rekke ulike steder, like raskt og uventet som den forsvinner. I Tarzan signert kunstnerduoen Mai Yamashita+Naoto Kobayashi, et verk med todelt skjerm, møter vi en rekke innestengte dyr på endeløs vandring rundt i sine innhegninger i dyrehagen. De reagerer alle på ulike måter på det karakteristiske ropet til Tarzan, som tilsynelatende spilles av kvinnen som er representert i det andre bildet. I When I wish upon a star, av den samme kunstnerduoen, ser vi en fallende stjerne i sakte fart mens en hel rekke ønsker for fremtiden ramses opp i rask fart.
I prosjektrom II møter vi et hovedfokus på den tegnede strek, og en tydeliggjøring av den fysiske tegneprosessen. Daisuke Nagaoka´s animasjoner, som skapes gjennom timelange tegne-sesjoner, får vi gjennom tegneprosessen hvor han gjentatte ganger visker ut og tegner om igjen, se ulike variasjoner over samme motiv. I Chikara Matsumoto´s animasjoner blir vi presentert for en mer fantastisk verden som ser ut til å ta utgangspunkt i en fortelling, men ender opp i en form for bilde- og fargejam. Matsumoto opptrer også med japanske elektronika-grupper med sine tegneimprovisasjoner projisert rett på veggen. Meiro Koizumi´s verk JAP skiller seg ut med sin teatralske iscenesettelser og rå estetikk. Her møter vi en dominerende vestlig foretningskvinne som med makt og vold, hersker med og ydmyker en japansk mann. Temaet menneskerettigheter blir tatt opp og arbeidet oser av samfunnskritikk, kjønnsrolledebatt, protest og frustrasjon.
Videoene vises etter hverandre på stor projeksjon i de to prosjektrommene og hvert program er variert og dynamisk sammensatt og varer omlag en halv time. At lyden fra verkene i det andre rommet siver inn, opplevdes til tider som forstyrrende for opplevelsen av de enkelte arbeidene.
Innblikk gir en god mulighet til bli kjent med deler av japansk samtidskunst man ikke nødvendigvis har hatt tilgang til her tidligere, allikevel hadde utstillingen tjent på å være ytterligere formidlet. I møtet med ukjente uttrykk fra en for mange fremmed kultur kunne f.eks mer bakgrunnsinformasjon om de enkelte kunstneres virke fungert som en verdifull veileder til å gjøre innblikket i japanske videokunst mer fyldig.
Innblikk. Ny japansk videokunst
27. april 20. Mai 2007
Henie Onstad Kunstsenter
Åpningstider: tirsd-torsd: 11-19
fred-sønd: 11-17
www.hok.no
I prosjektrom II møter vi et hovedfokus på den tegnede strek, og en tydeliggjøring av den fysiske tegneprosessen. Daisuke Nagaoka´s animasjoner, som skapes gjennom timelange tegne-sesjoner, får vi gjennom tegneprosessen hvor han gjentatte ganger visker ut og tegner om igjen, se ulike variasjoner over samme motiv. I Chikara Matsumoto´s animasjoner blir vi presentert for en mer fantastisk verden som ser ut til å ta utgangspunkt i en fortelling, men ender opp i en form for bilde- og fargejam. Matsumoto opptrer også med japanske elektronika-grupper med sine tegneimprovisasjoner projisert rett på veggen. Meiro Koizumi´s verk JAP skiller seg ut med sin teatralske iscenesettelser og rå estetikk. Her møter vi en dominerende vestlig foretningskvinne som med makt og vold, hersker med og ydmyker en japansk mann. Temaet menneskerettigheter blir tatt opp og arbeidet oser av samfunnskritikk, kjønnsrolledebatt, protest og frustrasjon.
Videoene vises etter hverandre på stor projeksjon i de to prosjektrommene og hvert program er variert og dynamisk sammensatt og varer omlag en halv time. At lyden fra verkene i det andre rommet siver inn, opplevdes til tider som forstyrrende for opplevelsen av de enkelte arbeidene.
Innblikk gir en god mulighet til bli kjent med deler av japansk samtidskunst man ikke nødvendigvis har hatt tilgang til her tidligere, allikevel hadde utstillingen tjent på å være ytterligere formidlet. I møtet med ukjente uttrykk fra en for mange fremmed kultur kunne f.eks mer bakgrunnsinformasjon om de enkelte kunstneres virke fungert som en verdifull veileder til å gjøre innblikket i japanske videokunst mer fyldig.
Innblikk. Ny japansk videokunst
27. april 20. Mai 2007
Henie Onstad Kunstsenter
Åpningstider: tirsd-torsd: 11-19
fred-sønd: 11-17
www.hok.no
JAP
Meiro Koizumi