Skrevet av Nina ToftTidsbaserte bilder
Ved første øyekast kan man få inntrykk av at dette er en fotografisutstilling. Med hvite kvadratiske rammer med sort passe-partout, sirlig montert side om side på veggen tar Anna Martine Nilsen i bruk en presentasjonsform som vi kjenner igjen som fotografiets. Men ettersom vi kommer litt nærmere blir det selvfølgelig klart at bildet inni rammen beveger seg, det er korte videolooper som spilles av på små bærbare DVD-spillere montert inn i rammen. En veldig lekker presentasjon. Et statisk kamera viser oss looper uten klipp eller forandring av kameravinkel, hvor lyden er fraværende. Når Nilsen plasserer sine videoer i dette rammeverket som er så kjent for oss fra fotografiet, settes de umiddelbart i dialog med fotografiet som uttrykksform og forløpet av tid i seg selv trer frem som et tema. Vi er vant med at fotografiene viser oss øyeblikk hvor tiden har frosset fast. Disse bildene har en varighet og er basert på bildenes tidsforløp. Hvilke muligheter er inneboende i disse to mediene og hvordan kan de kommunisere historier?
Skjæringspunktet mellom bevegelse og stillstand, varighet og øyeblikket, kommer tydelig fram i måten verkene er presentert på.
Mulige historier
I The Usual Show viser Nilsen en installasjon som består av 20 videoarbeider med dokumentarisk materiale fra Norge, Kina og Argentina. Utstillingsrommet har to sidevegger hvor bilder kan henge, på den ene veggen henger fire videobilder side om side. Et tomt hotelltrom, en eldre kvinne som ordner med en vindusutstilling i smykkebutikken, en tom hotellkorridor og en midlertidig fotgjengerundergang under et byggestilas, hvor en ung mann etter hvert kommer gående mens han prater i mobiltelefonen. Fire korte videoklipp som ettersom hvordan vi selv velger å sette dem sammen kan romme mange historier.
På den andre veggen finner vi 16 videobilder i to rader, små looper tatt opp på forskjellige steder i flere land, på flere kontinenter. En ung kvinne sitter i et hjørne og undersøker huden sin, et mariachiband stiller seg opp for å la seg avfotografere hjemme, en liten gutt sykler rundt i sirkler. Alle bildene er stramt komponert i henhold til farger og linjer og er i seg selv estetisk vakre, men representerer ikke noe sensasjonelt eller uvanlig. Ikke er sammenhengen mellom de ulike bildene fremtredene heller. Men bildene inneholder mange potensielle historier og muligheter, i motsetninger til en film hvor klippene er arrangert etter hverandre i en bestemt rekkefølge, kan vi her selv komponere og sette sammen og bygge opp ulike narrasjoner og mulige tolkninger av bildene.
Anna Martine Nilsen har studert ved både Høgskolan for film och fotografi i Gøteborg og Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo er en kunstner som arbeider med forskjellige uttrykk og medium innenfor ulike arenaer. Illustrasjon i dagspresse og musikkbransje, dokumentariske uttrykk i filmbransje og fotografi og video i det visuelle samtidskunstfeltet er alt deler av hennes praksis. Dette er hennes andre utstilling på Sound of Mu etter Shanghai Still Life i 2006.
<B<Sound of Mu
Sound of Mu er en kunstnereid arena for samtidskunst med en fleksibel og åpen innstilling til ulike kunstneriske uttrykk og et høyt og variert aktivitetsnivå. Det er ikke et stort rom, men det er høyt under taket og kan fungere som utstillingsrom, bar, konsertlokale, diskusjonsforum, seminarlokale og sosial arena, alt ettersom.
The Usual Show
Anna Martine Nilsen
24 mai. 3. Juni 2007
Sound of Mu
Markveien 58, Oslo
Åpningstider: 17:00 01:00 (lørd: 13:00 01:00)
Alle arbeidene er tilsalgs
www.soundofmu.no
Interesserte kan søke om utstillingsplass med søknadsfrister 1. Februar og 1. September, eller forøvrig ta kontakt med prosjekter som ønskes realisert.
Ved første øyekast kan man få inntrykk av at dette er en fotografisutstilling. Med hvite kvadratiske rammer med sort passe-partout, sirlig montert side om side på veggen tar Anna Martine Nilsen i bruk en presentasjonsform som vi kjenner igjen som fotografiets. Men ettersom vi kommer litt nærmere blir det selvfølgelig klart at bildet inni rammen beveger seg, det er korte videolooper som spilles av på små bærbare DVD-spillere montert inn i rammen. En veldig lekker presentasjon. Et statisk kamera viser oss looper uten klipp eller forandring av kameravinkel, hvor lyden er fraværende. Når Nilsen plasserer sine videoer i dette rammeverket som er så kjent for oss fra fotografiet, settes de umiddelbart i dialog med fotografiet som uttrykksform og forløpet av tid i seg selv trer frem som et tema. Vi er vant med at fotografiene viser oss øyeblikk hvor tiden har frosset fast. Disse bildene har en varighet og er basert på bildenes tidsforløp. Hvilke muligheter er inneboende i disse to mediene og hvordan kan de kommunisere historier?
Skjæringspunktet mellom bevegelse og stillstand, varighet og øyeblikket, kommer tydelig fram i måten verkene er presentert på.
Mulige historier
I The Usual Show viser Nilsen en installasjon som består av 20 videoarbeider med dokumentarisk materiale fra Norge, Kina og Argentina. Utstillingsrommet har to sidevegger hvor bilder kan henge, på den ene veggen henger fire videobilder side om side. Et tomt hotelltrom, en eldre kvinne som ordner med en vindusutstilling i smykkebutikken, en tom hotellkorridor og en midlertidig fotgjengerundergang under et byggestilas, hvor en ung mann etter hvert kommer gående mens han prater i mobiltelefonen. Fire korte videoklipp som ettersom hvordan vi selv velger å sette dem sammen kan romme mange historier.
På den andre veggen finner vi 16 videobilder i to rader, små looper tatt opp på forskjellige steder i flere land, på flere kontinenter. En ung kvinne sitter i et hjørne og undersøker huden sin, et mariachiband stiller seg opp for å la seg avfotografere hjemme, en liten gutt sykler rundt i sirkler. Alle bildene er stramt komponert i henhold til farger og linjer og er i seg selv estetisk vakre, men representerer ikke noe sensasjonelt eller uvanlig. Ikke er sammenhengen mellom de ulike bildene fremtredene heller. Men bildene inneholder mange potensielle historier og muligheter, i motsetninger til en film hvor klippene er arrangert etter hverandre i en bestemt rekkefølge, kan vi her selv komponere og sette sammen og bygge opp ulike narrasjoner og mulige tolkninger av bildene.
Anna Martine Nilsen har studert ved både Høgskolan for film och fotografi i Gøteborg og Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo er en kunstner som arbeider med forskjellige uttrykk og medium innenfor ulike arenaer. Illustrasjon i dagspresse og musikkbransje, dokumentariske uttrykk i filmbransje og fotografi og video i det visuelle samtidskunstfeltet er alt deler av hennes praksis. Dette er hennes andre utstilling på Sound of Mu etter Shanghai Still Life i 2006.
<B<Sound of Mu
Sound of Mu er en kunstnereid arena for samtidskunst med en fleksibel og åpen innstilling til ulike kunstneriske uttrykk og et høyt og variert aktivitetsnivå. Det er ikke et stort rom, men det er høyt under taket og kan fungere som utstillingsrom, bar, konsertlokale, diskusjonsforum, seminarlokale og sosial arena, alt ettersom.
The Usual Show
Anna Martine Nilsen
24 mai. 3. Juni 2007
Sound of Mu
Markveien 58, Oslo
Åpningstider: 17:00 01:00 (lørd: 13:00 01:00)
Alle arbeidene er tilsalgs
www.soundofmu.no
Interesserte kan søke om utstillingsplass med søknadsfrister 1. Februar og 1. September, eller forøvrig ta kontakt med prosjekter som ønskes realisert.
Nina Toft
Nina Toft