Krogvold ut til folket!

Man tar ikke bare en svipptur til Hovedøya, selv om det bare er i underkant av 5 minutter med båt fra brygga i Oslo. Det hele er egentlig ganske eksotisk - som et lite hverdagseventyr. Å sitte med en kaffe og vente på båten. Den korte båtturen over til øya. De andre menneskene ombord båten.

Konsentrasjonen er nok ikke helt på topp i det øyeblikket jeg setter mine sandaler innenfor døra i Kunstverket Hovedøya Galleri. Stemningen her er nemlig veldig annerledes enn på andre kunstinstitusjoner. De besøkende, hvorav en god del pensjonister en onsdags ettermiddag, går rundt og spiser is mens de betrakter Krogvolds fotografier. Jeg overhører også at skravla går mest om kvaliteten på isen, mer enn om sorthvittfotografiene de bør være der for å oppleve. Jeg er her i hvert fall ikke for isen, men for Morten Krogvold.

Magi
Krogvold har gitt utstillingen tittelen Encounters som betyr sammenstøt. Men ”magien” til Krogvold er vel mer bekjentskapet til menneskene som han portretterer? Acquaintances. Som man ser på TV-serien Ansikt til ansikt bærer arbeidsmetoden hans preg av nettopp å bli kjent med de menneskene han portretterer. Han arbeider ikke med det tilfeldige øyeblikket som sådan – som såkalt drive-by-fotografi eller tilfeldige portretter hvor den portretterte er ubevisst fotografen.

Jeg kjenner til Krogvolds arbeider, og jeg føler at jeg kjenner en del av motivene hans. I hvert fall så godt som man kan kjenne Roma etter en rekke opphold der, og så godt man kan kjenne såkalte ”kjendiser”. Han arbeider mye med motiver og mennesker man har sett ofte. Derfor er det også lett å like, og forholde seg til arbeidene hans. Kjente mennesker, gjerne fra underholdningsindustrien, som er vant til, og komfortable med, å fotograferes. De har en bevissthet rundt hvordan de vil fremstilles – og Krogvold oppfyller ønsket til gangs.

To av mine favorittfotografier på utstillingen er portrettene av fotografen William Klein fra 2008. Klein er ikke bevisst Krogvolds blikk, og han poserer ikke et øyeblikk. Han er vitne til noe som skjer rett foran ham. En hel historie kan leses ut fra blikket og reaksjonen hans på det som foregår. Sjokk, vantro og det lattermilde øyeblikket dokumenteres i disse to flotte portrettene. Tilfeldighetsestetikk.

Det perfekte bildet
Utstillingen på Hovedøya presenterer også noen av Krogvolds kontaktkopier. Disse er veldig interessante. Kontaktkopiene er fylt av energiske kryss og streker – og gir et innblikk i måten Krogvold velger ut det perfekte bildet. Den perfekte komposisjonen. Den perfekte fremstillingen av en person. Det er også interessant å se kontaktkopiene fordi en rekke av de fotografiene som ikke når opp til Krogvolds standard, som derfor har fått store røde kryss over seg, viser en ny side av den kjente personen som er avbildet. Det ubevisste øyeblikket. Det utilgjorte. Det uperfekte. Det som man som betrakter ofte er på utkikk etter – især når det gjelder avbildninger av mennesker man kjenner. De oppstilte og iscenesatte portrettene er det mange av, men Krogvold er helt klart en mester innenfor sin sjanger.

Encounters er selvsagt verdt et besøk for å oppleve billeduniverset som Krogvold er kjent for. De kontrastfulle og detaljerte storformatportrettene. Landskapene. Bybildene. Valørene i sorthvitt. Detaljrikdommen i kontrast til diffuse bakgrunnstepper. Portrettets kraft. Blikkene som forteller tusen historier.

Mannen i gata
Jeg føler at jeg kjenner Krogvolds arbeider ganske godt, men jeg har faktisk aldri sett en utstilling av ham – før nå. Jeg gledet meg, og jeg ble ikke skuffet. Men jeg ble heller ikke overrasket, utfordret eller videre engasjert. Hvorfor ikke? Jeg kommer plutselig på debatten om Håkon Gullvåg i kjølvannet av Stig Andersens kronikk, ”Talentet som brast”, som ble publisert i Aftenposten høsten 2009. Her kritiserer Andersen Gullvåg for å kun portrettere fremtredende personer innen kunst, humaniora og kongehuset. Jeg ønsker ikke å rette samme kritiske søkelys mot Krogvolds agenda, men jeg har et inderlig ønske om at han etter hvert retter sitt mesterlige blikk mer mot ”mannen i gata”. Han er en fabelaktig fotograf, og en av de få som håndterer det fotografiske håndverket til fingerspissene. Derfor ville det vært fantastisk for publikum å se Krogvolds fremstillinger og tolkninger i portretter av mennesker vi ikke allerede har en forestilling om. Portretter av kjente mennesker fungerer ofte kun som bekreftelser på de forestillingene vi som betraktere allerede har av disse personene. Slike avbildninger beriker oss sjelden med nye blikk på et kjent ansikt. Å presentere utstillingen Encounters for et isspisende og sommerkledd publikum på en øy, er et steg i riktig retning. Krogvold ut til folket!

Morten Krogvold – Encounters 1977-2010
Kunstverket Hovedøya Galleri
20. mai til 15. august