Skrevet av Maria LundbergFem år er gått siden jeg sist møtte Signe Marie til et portrettintervju for foto.no. Den gangen hadde hun nylig avsluttet arbeidet med utstillingen Før og etter den store festen på Galleri Riis i Oslo. Hun har ikke tvunnet tomler siden, - og da hun denne våren var en av tre norske kunstnere som mottok stipend på 200 000,- fra Royal Caribbean Arts Grant 2011, var da også begrunnelsen blant annet denne: kontinuerlig aktivitet og produksjon. Med andre ord: Signe Marie sitter ikke stille. Nå er hun i intens innspurt foran sin neste separatutstilling, også den på Galleri Riis.
Det er tre år siden hennes siste separatutstilling i 2008. Signe Marie heftet ikke med å komme i gang med noe nytt. Jeg begynte rett på etter forrige utstilling, forteller hun. - For meg er det en utrolig god energi i etterkant av det å være ferdig med et utstillingsprosjekt. Da har jeg ingen forventinger til meg selv siden jeg akkurat har levert, - det gjør at jeg føler meg fri til å gå i gang med noe helt nytt. Det er jo ikke alltid at det jeg lager i en sånn periode, blir bra, og ofte kan det bli noe helt annet enn det jeg har gjort tidligere.
Nettopp friheten er en god inspirasjon for Signe Marie. Det første hun gjorde da hun gikk i gang med sitt nye prosjekt, var å jobbe med portretter. Noen av dem ble for så vidt fine, men jeg liker ikke å jobbe med identitet, sier hun. Det er ikke identitet som tema som opptar meg, det er det allmenn menneskelige. Gjennom portrettene så jeg at jeg etter hvert jobbet meg tilbake mot det iscenesatte fotografiet, som jeg jo har jobbet mye med før. I den nye utstillingen har jeg lagt større vekt på det iscenesatte, men har også med andre arbeider. Signe Marie legger til at hun også muligens skal ha med video i den nye utstillingen sin som åpner 25. august.
Fortsatt jobber hun med analog film, selv om hun også etter hvert har åpnet for å eksperimentere med det digitale uttrykket. For meg er det analoge og det digitale to helt forskjellige medier. Kanskje er det bare jeg som er veldig gammeldags , men i hodet mitt handler det om to veldig ulike prosesser. Jeg opplever at det å jobbe filmbasert krever en helt annen konsentrasjon og tilstedeværelse.
Fotografen føler at den digitale redigeringsmuligheten ofte ødelegger for det intuitive, og for den Oslobaserte kunstfotografen er det fortsatt høytid når hun går og venter på å få filmene sine fremkalt. Nettopp det intuitive er også hennes varemerke i forhold til måten hun jobber frem nye bilder på, og fra tidligere vet vi at teaterverdenen og det iscenesatte fascinerer og inspirerer Signe Marie. Jeg har hele tiden holdt fast på det intuitive som en drivkraft. Jeg liker å føre folk inn i forestillingens verden, og jeg vil ikke gi svar, men synes antydninger er spennende å jobbe med.
Til den kommende utstillingen, Somehow considered in a room jobber Signe Marie med å finne en måte å fusjonere det digitale og det analoge uttrykket på. Jeg leter etter en form hvor de to uttrykkene kan berike hverandre, gi hverandre noe. Akkurat hvordan det blir til sist, det som publikum får se, vet hun ikke. - Det eneste jeg er helt sikker på, er at de digitale arbeidene mine skal vises på skjerm, sier hun.
Tittelen Somehow considered in a room henspeiler på at noen er overvåket, noe har skjedd, eller noe skjer akkurat nå, snart eller kanskje aldri kommer til å skje, - men muligheten er der.
Hvem som muligens blir overvåket eller hvem som er observatøren/ overvåkeren kommer ikke fram på annen måte, enn at noen av bildene presenterer et knippe mennesker som kan være involvert på et eller annet vis.
Kopieringen av bildene som skal med på utstillingen, rundt 20 bilder totalt, er Signe Marie ferdig med. Jeg har masse materiale. Nå jobber jeg med å planlegge hvordan bildene skal henge i galleriet, sier hun, og viser frem den arkitektbygde modellen av Galleri Riis som hun bruker for å modellere utstillingen.
Stipendet fra Royal Caribbean Cruise og et arbeidsstipend gjør at Signe Marie nå kan dedikere tiden sin fullt og helt til arbeidet med bildene sine. Det er ingen selvfølge, selv ikke for en som kan regne seg som etablert kunstner.
Noen ganger er det så stille at det nesten gjør vondt, og du lurer på hvordan du skal klare å betale husleia di. Så skjer det plutselig masse, og da ruller ballen i alle retninger, sier hun, og forteller at hun hadde en periode hvor hun var nær ved å gi opp på grunn av manglende inntekter, da hun plutselig fikk en forespørsel via Sune Nordgren om å smykke ut Hotel Runway, et av Petter Stordahlens nye hoteller, på Gardermoen. Nå henger en fast utsmykking med 25 av bildene hennes på hotellet. Det var et utrolig morsomt oppdrag å få, og det ga meg også den inntekten jeg var avhengig av for å kunne fortsette, akkurat da.
Det er ikke bare hotellgjestene på Gardermoen som kan glede seg over Signe Maries bilder. Den nye statsministerboligen er smykket med noen av hennes verk, og når et nytt stort kjøpesenter snart åpner i Malmø, vil flere av bildene hennes vises også der.
I august viser altså Signe Maries nye bilder på Galleri Riis i Oslo. Du kan også besøke hennes online galleri på www.signemarie.no
Royal Caribbean Arts Grant 2011
Presentasjon av Signe Marie på YouTube
Portrettintervju med Signe Marie Andersen på foto.no
Det er tre år siden hennes siste separatutstilling i 2008. Signe Marie heftet ikke med å komme i gang med noe nytt. Jeg begynte rett på etter forrige utstilling, forteller hun. - For meg er det en utrolig god energi i etterkant av det å være ferdig med et utstillingsprosjekt. Da har jeg ingen forventinger til meg selv siden jeg akkurat har levert, - det gjør at jeg føler meg fri til å gå i gang med noe helt nytt. Det er jo ikke alltid at det jeg lager i en sånn periode, blir bra, og ofte kan det bli noe helt annet enn det jeg har gjort tidligere.
Nettopp friheten er en god inspirasjon for Signe Marie. Det første hun gjorde da hun gikk i gang med sitt nye prosjekt, var å jobbe med portretter. Noen av dem ble for så vidt fine, men jeg liker ikke å jobbe med identitet, sier hun. Det er ikke identitet som tema som opptar meg, det er det allmenn menneskelige. Gjennom portrettene så jeg at jeg etter hvert jobbet meg tilbake mot det iscenesatte fotografiet, som jeg jo har jobbet mye med før. I den nye utstillingen har jeg lagt større vekt på det iscenesatte, men har også med andre arbeider. Signe Marie legger til at hun også muligens skal ha med video i den nye utstillingen sin som åpner 25. august.
Fortsatt jobber hun med analog film, selv om hun også etter hvert har åpnet for å eksperimentere med det digitale uttrykket. For meg er det analoge og det digitale to helt forskjellige medier. Kanskje er det bare jeg som er veldig gammeldags , men i hodet mitt handler det om to veldig ulike prosesser. Jeg opplever at det å jobbe filmbasert krever en helt annen konsentrasjon og tilstedeværelse.
Fotografen føler at den digitale redigeringsmuligheten ofte ødelegger for det intuitive, og for den Oslobaserte kunstfotografen er det fortsatt høytid når hun går og venter på å få filmene sine fremkalt. Nettopp det intuitive er også hennes varemerke i forhold til måten hun jobber frem nye bilder på, og fra tidligere vet vi at teaterverdenen og det iscenesatte fascinerer og inspirerer Signe Marie. Jeg har hele tiden holdt fast på det intuitive som en drivkraft. Jeg liker å føre folk inn i forestillingens verden, og jeg vil ikke gi svar, men synes antydninger er spennende å jobbe med.
Til den kommende utstillingen, Somehow considered in a room jobber Signe Marie med å finne en måte å fusjonere det digitale og det analoge uttrykket på. Jeg leter etter en form hvor de to uttrykkene kan berike hverandre, gi hverandre noe. Akkurat hvordan det blir til sist, det som publikum får se, vet hun ikke. - Det eneste jeg er helt sikker på, er at de digitale arbeidene mine skal vises på skjerm, sier hun.
Tittelen Somehow considered in a room henspeiler på at noen er overvåket, noe har skjedd, eller noe skjer akkurat nå, snart eller kanskje aldri kommer til å skje, - men muligheten er der.
Hvem som muligens blir overvåket eller hvem som er observatøren/ overvåkeren kommer ikke fram på annen måte, enn at noen av bildene presenterer et knippe mennesker som kan være involvert på et eller annet vis.
Kopieringen av bildene som skal med på utstillingen, rundt 20 bilder totalt, er Signe Marie ferdig med. Jeg har masse materiale. Nå jobber jeg med å planlegge hvordan bildene skal henge i galleriet, sier hun, og viser frem den arkitektbygde modellen av Galleri Riis som hun bruker for å modellere utstillingen.
Stipendet fra Royal Caribbean Cruise og et arbeidsstipend gjør at Signe Marie nå kan dedikere tiden sin fullt og helt til arbeidet med bildene sine. Det er ingen selvfølge, selv ikke for en som kan regne seg som etablert kunstner.
Noen ganger er det så stille at det nesten gjør vondt, og du lurer på hvordan du skal klare å betale husleia di. Så skjer det plutselig masse, og da ruller ballen i alle retninger, sier hun, og forteller at hun hadde en periode hvor hun var nær ved å gi opp på grunn av manglende inntekter, da hun plutselig fikk en forespørsel via Sune Nordgren om å smykke ut Hotel Runway, et av Petter Stordahlens nye hoteller, på Gardermoen. Nå henger en fast utsmykking med 25 av bildene hennes på hotellet. Det var et utrolig morsomt oppdrag å få, og det ga meg også den inntekten jeg var avhengig av for å kunne fortsette, akkurat da.
Det er ikke bare hotellgjestene på Gardermoen som kan glede seg over Signe Maries bilder. Den nye statsministerboligen er smykket med noen av hennes verk, og når et nytt stort kjøpesenter snart åpner i Malmø, vil flere av bildene hennes vises også der.
I august viser altså Signe Maries nye bilder på Galleri Riis i Oslo. Du kan også besøke hennes online galleri på www.signemarie.no
Royal Caribbean Arts Grant 2011
Presentasjon av Signe Marie på YouTube
Portrettintervju med Signe Marie Andersen på foto.no
Signe Marie Andersen
Maria Lundberg
Signe Marie Andersen bruker en modell av lokalet i Galleri Riis for å planlegge utstillingen.
Maria Lundberg
Alle veggene på fotografens arbeidsværelse tas i bruk for å forberede utstillingen til høsten.
Maria Lundberg
Foran utstillingen "Somehow considered in a room" fyller Signe Marie sitt eget arbeidsrom med skissebilder.
Maria Lundberg