Eksperimentelt og analogt

Det er Ola Winsnes, barnebarnet til Bjørn Winsnes, som har satt sammen utstillingen. Til daglig jobber han med reklame, men har sammen med sin bror et prosjekt som går ut på å tilgjengeliggjøre så mye som mulig av bestefarens kunstarv.

- Dette innebærer kommersiell fotografi, kunstfotografi, tegninger, avistegninger, opfinnelser og bøker, forteller Ola Winsnes til foto.no

Minneutstillingen på Fotografiens Hus har fokus på Bjørn Winsnes' karriere som reklamefotograf på 1980-tallet.

- Mange av bildene som stilles ut er eksempler på hans utprøving av forskjellige teknikker innen “flereksponering” eller “flerdobbeleksponering” som Bjørn selv kalte det når det ble opp mot 7 eksponeringer i samme bilde. Det finnes ikke film i Norge til å fremkalle direkte fra positiver, så de fleste av bildene er Inter-eksponert for å produsere negativer som igjen kunne fremkalles. Vi har valgt å produsere bildene i relativt store formater som gjør det mulig å vise hvilket håndverk som ligger bak.

Kan du fortelle litt om hvordan det har vært å sette sammen utstillingen og hva dere har fokusert på?

- Det har vært en fantastisk prosess å sette opp denne utstillingen, og som hver gang jeg jobber med Bjørn sin kunst, lærer jeg utrolig mye nytt om hvordan han var som person og kunstner. En flott del av prosessen er alle personene man kommer i kontakt med som har hatt en relasjon til Bjørn. Disse har hatt masse å fortelle om hvordan han var og hvordan bransjen fungerte på den tiden.

Et viktig valg i prosessen var om utstillingen skulle reprodusere bildene analogt eller digitalt.

- Det digitale utrykket var mer tro til det ”perfekte” reklameutrykket han jobbet mot å levere, mens det analoge utrykket var mer tro mot historien. Det er i denne prosessen jeg virkelig har forstått den faktiske forskjellen i disse to teknikkene. Valget endte på den analoge reproduksjonen da dette gir en overlegen fargegjengivning og bildedybde.

- Grunnen til at jeg har valgt å fokusere på kommersiell fotografi og de eksperimentelle delene av dette, er fordi det er som reklamefotograf Bjørn hadde sitt levebrød. De eksperimentelle bildene er hva jeg mener skiller seg mest ut av disse. Et annet aspekt er at det analoge formatet er på vei tilbake, noe jeg mener gjør utstillingen ekstra relevant.

Hvordan vil du beskrive Winsnes som fotograf?

- Det som kanskje kjennetegner Bjørn mest som person er at han var uendelig leken, han lekte seg på mange måter gjennom livet og hans fotokarriere var intet unntak. Han elsket å utfordre godtatte sannheter for å se om det fantes nye måter å løse gamle utfordringer på.

Kan du fortelle litt om teknikken han brukte til å lage sine eksperimentelle fotografier?

- Dette beskriver Bjørn best i et utdrag fra boka ”Bilder, tanker og historier” som ikke er gitt ut, men som er et av de kommende prosjektene vi jobber med.

"Tekniske kompliserte løsninger ble etter hvert en spesialitet for oss. Dobbelteksponering og flerdobbelteksponeringer ble utviklet spesielt, med måten vi arbeidet på. Motivets forskjellige elementer ble plassert foran hver sitt kamera. Så ble en film flyttet fra kamera til kamera, og eksponert ved hvert motiv. Dermed fikk du alle elementene inn på samme film.

Teknikken var både kostbar og tidkrevende. Men den store fordelen for oss, var at det ga oss stor kreativ frihet i utformingen av motivet. Som regel ble idéopplegg diskutert muntlig med oppdragsgiveren, og så ble resten overlatt til oss. Vi kom fort inn i en positiv bølge som ga oss flere og flere interessante kreative oppgaver, som vi løste uten utidig innblanding fra reklame/byråfolk eller andre oppdragsgivere. Det meste vi har brukt er syv kameraer for å løse oppgaven.

Reklamebyråfolkene var veldig hissige på å fotografere i Sverige eller i England. Det var helt naturlig, for særlig svenskene hadde jo kunnet utvikle seg under hele krigen. De lå langt foran oss på de fleste områder, men av en eller annen grunn var det ingen som hadde utviklet flerdobbeleksponeringsfotograferingen på samme måte som oss. Så da var det bare for gutta å ta Kolsåsbanen til Ullernåsen, istedenfor flyet til Stockholm eller London."

Bjørn Winsnes startet sin karriere som fotograf under Andre verdenskrig, og bygget sitt eget atelier i Oslo i 1949. Han var en av stifterne av Norske Reklamefotografers Landsforening, Forbundet Frie Fotografer og Kreativ Forum. Han var den første fotografen som fikk Statens Kunstnerstipend i 1968, og i 1962 reklameprisen gullblyanten for sitt arbeid som reklamefotograf.

Utstillingen på Fotografiens Hus henger til 3. mai.