Tamron har sluppet en versjon av sin 18-300mm f/3.5-6.3 Di-A VC VXD for Fujifilm X-fatning. Objektivet har eksistert en stund med Sony E-fatning, og det er for alle praktiske formål det samme objektivet. Vi har brukt det litt og sammenliknet litt med et par objektiver fra Fujfilm for å se hvordan det yter.
Superzoom generelt
Først må vi si noen ord om superzoomer generelt. Det er svært vanskelig å lage et objektiv med stort zoomområde, og både vidvinkel og tele, som er optisk bra i begge ender. Likevel har produsentene blitt voldsomt mye bedre på dette de det siste tiåret, og de nye vi har sett er på ingen måte dårlige objektiver. Samtidig er det fortsatt ikke mulig å lage dem like gode som for kortere zoomobjektiver.
Dermed må man vurdere hvilken nytte man har av et slikt objektiv. Det første man tenker, er at man klarer seg med ett objektiv i stedet for kanskje to. Der har du allerede spart en del vekt og en del penger. Skulle du kjøpt to zoomobjektiver som dekker samme zoomområde som en superzoom, og ikke brukt mer penger, er det ikke sikkert de to objektivene hadde vært noe bedre enn superzoomen.
Det andre viktige momentet er at man ikke alltid har tid eller anledning til å skifte objektiv, og da er en superzoom løsningen.
En ulempe er at slike objektiver er ganske store, og du da ikke har muligheten til å «reise lett» hvis du ikke trenger tele, for eksempel.
Om en superzoom er riktig for deg, er derfor en vurdering kun du kan gjøre.
Teknisk
Vi har fått låne et eksemplar av den norske importøren, Focus Nordic. Objektivet blir levert med solblender og deksler.
Selve objektivet har en bred og god zoomring, og en ganske tynn fokusring. Det har ingen blenderring, slik Fujifilm-brukere er vant til. Du må stille blenderen ved hjelp av hjul på kamerahuset.
Du finner også en låseknapp som kan låse zoomen i korteste stilling, så objektivet ikke skal sige ut hvis det henger nedover. Vårt eksemplar var såpass fast i zoomen at dette uansett ikke var noe problem.
Det er innebygd bildestabilisator i objektivet, og det er viktig når du jobber med lange brennvidder. Selv om mange Fujifilm-kameraer har innebygd bildestabilisator, er slike lite effektive på lang tele.
Objektivet har ingen brytere for autofokus eller bildestabilisator. Det må stilles i kamerahuset. Det er værbeskyttet med blant annet gummiring mot kamerahuset.
I bruk
Til å være en såpass lang superzoom, er objektivet ganske kompakt. Vi brukte det på en X-T4. Det ble ikke for stort der, men vi ser for oss at på en X-T30 eller X-E4 kan det kanskje bli i største laget for mange.
Det er et veldig enkelt objektiv å bruke, og gjør omtrent alle motiver tilgjengelige. Det er selvfølgelig en del ting det ikke er helt optimalt for, for eksempel når du trenger store blendere. Mangelen på brytere gjør det vanskelig å stille noe feil.
Bildestabilisatoren fungerer bra. Vi har ikke gjort noen forsøk på å måle ytelsen, men konstaterer at under de forholdene vi testet var det ikke noe å utsette på den.
Når du zoomer helt inn blir objektivet omtrent dobbelt så langt som når du har zoomet helt ut. Det er standarden for slike objektiver, og gjør at de er mest mulig kompakte når du ikke bruker det på full tele. Det gjør naturligvis noe med balansen, og gjør det vanskeligere å bruke på en gimbal hvis det skulle være aktuelt.
Autofokusen virker rask og presis. Vi har ikke gjort ekstreme ting med den, og med største blender på f/6.3 på 300mm, så er det kanskje ikke et objektiv man normalt bruker til ekstremt raske, uforutsigbare bevegelser. Vi mistenker at autofokusen ikke er laget for action.
En veldig hyggelig oppdagelse vi gjorde, var fokusavstanden. Nærgrensen er 15cm fra bildebrikken. Det betyr at du nesten kan fokusere på ting som berører frontelementet. Faktisk advarer Tamron mot dette, fordi det potensielt kan skade fronten eller avsette flekker.
Vi prøvde likevel litt, og med litt nedblending for økt dybdeskarphet, fikk vi faktisk skarpe bilder helt inntil fronten av objektivet. Det åpner for en del interessante motiver og perspektiver. Nærgrensen gjelder for korteste brennvidde, og da kan du få makrobilder (1:2) med mye miljø rundt og et strukket perspektiv.
Bildekvalitet
For å begynne med en slags konklusjon, så er vi imponert over hva dette objektivet leverer. Tamron har en avtale med Fujifilm som gjør at de kan implementere en fullgod kommunikasjon med kameraet. Dermed kan kameraet rette opp enkelte optiske feil automatisk. Vi så derfor svært lite fortegning, vignettering og fargefeilbrytning.
Objektivet er skarpt allerede på største blender, men har likevel godt av å bli blendet ned et hakk for å få det så bra som mulig. Tamron 18-300 lider av det samme som omtrent alle slike objektiver, nemlig at de mister en del skarphet når du nærmer deg de lengste brennviddene. Det som alltid har overrasket oss er at det gjelder alle slike, uansett hvor lang lengste brennvidde er.
Vi sammenliknet dette objektivet med Fujfilm 16-80mm f/4 og 70-300mm f/4-5.6. Hvert av disse er dyrere enn Tamronobjektivet, og har mindre, og mer spesialisert zoomområde, så sammenlikningen er ikke rettferdig på noen måte.
Ikke overraskende var objektivene fra Fujifilm bedre på alle blendere og brennvidder, men i den korte enden, og særlig på f/4 da Fujifilm 16-80 var på største blender og Tamron 18-300 var blendet ned et hakk var forskjellene i skarphet liten. Når begge objektiver var blendet ned noe, var forskjellene større.
Vi synes objektivet holder skarpheten bra ut i kantene, og det blir bedre på mindre blendere. Som nevnt over er det vanskelig å vurdere hvordan objektivet reelt yter med tanke på optiske feil som rettes opp i kameraet. Dagens objektiver for speilløse kameraer kan lages ganske kompakte nettopp fordi slike feil kan rettes i kameraet. Da trenger man ikke putte inn masse ekstra glass for å kompensere for det i samme grad i objektivet. Selvfølgelig er det grenser for hvor langt sånt kan presses, men i og med at kameraet automatisk retter opp feilene, og det er tatt med i vurderingen da objektivet ble konstruert, er det ikke veldig relevant å prøve å teste hvordan det yter uten slike korreksjoner.
Bokeh er bra, men kanskje ikke super. Høylys ute av fokus blir ikke runde i hjørnene, men kvaliteten på de uskarpe områdene er god til å være en zoom.
Konklusjon
Skal du på tur, og ikke vil dra med deg mange objektiver, eller du trenger både vidvinkel og tele, og ikke kan bruke penger på flere objektiver, er dette en svært interessant løsning.
Alt i alt yter objektivet bra i de situasjonene vi utsatte det for. Vi vil ikke anbefale det for avansert actionfotografering uten at du kjenner objektivets begrensninger godt, og til portretter har du nok litt for liten blenderåpning, men ellers kan det brukes til det aller meste.
Vi ble positivt overrasket over makromulighetene, men var ikke imponert over skarpheten på 300mm
+ Lett og kompakt til å ha så stort zoomområde
+ Nærgrense/makromulighet
+ Optisk ytelse på de fleste brennvidder
- Litt stort å ha på kameraet alltid
- Ikke superskarpt på 300mm
- Mangler blenderring
_______________________________________
Her finner du 18-300mm f/3.5-6.3 Di-A VC VXD i nettbutikken.
Superzoom generelt
Først må vi si noen ord om superzoomer generelt. Det er svært vanskelig å lage et objektiv med stort zoomområde, og både vidvinkel og tele, som er optisk bra i begge ender. Likevel har produsentene blitt voldsomt mye bedre på dette de det siste tiåret, og de nye vi har sett er på ingen måte dårlige objektiver. Samtidig er det fortsatt ikke mulig å lage dem like gode som for kortere zoomobjektiver.
Dermed må man vurdere hvilken nytte man har av et slikt objektiv. Det første man tenker, er at man klarer seg med ett objektiv i stedet for kanskje to. Der har du allerede spart en del vekt og en del penger. Skulle du kjøpt to zoomobjektiver som dekker samme zoomområde som en superzoom, og ikke brukt mer penger, er det ikke sikkert de to objektivene hadde vært noe bedre enn superzoomen.
Det andre viktige momentet er at man ikke alltid har tid eller anledning til å skifte objektiv, og da er en superzoom løsningen.
En ulempe er at slike objektiver er ganske store, og du da ikke har muligheten til å «reise lett» hvis du ikke trenger tele, for eksempel.
Om en superzoom er riktig for deg, er derfor en vurdering kun du kan gjøre.
Teknisk
Vi har fått låne et eksemplar av den norske importøren, Focus Nordic. Objektivet blir levert med solblender og deksler.
Selve objektivet har en bred og god zoomring, og en ganske tynn fokusring. Det har ingen blenderring, slik Fujifilm-brukere er vant til. Du må stille blenderen ved hjelp av hjul på kamerahuset.
Du finner også en låseknapp som kan låse zoomen i korteste stilling, så objektivet ikke skal sige ut hvis det henger nedover. Vårt eksemplar var såpass fast i zoomen at dette uansett ikke var noe problem.
Det er innebygd bildestabilisator i objektivet, og det er viktig når du jobber med lange brennvidder. Selv om mange Fujifilm-kameraer har innebygd bildestabilisator, er slike lite effektive på lang tele.
Objektivet har ingen brytere for autofokus eller bildestabilisator. Det må stilles i kamerahuset. Det er værbeskyttet med blant annet gummiring mot kamerahuset.
I bruk
Til å være en såpass lang superzoom, er objektivet ganske kompakt. Vi brukte det på en X-T4. Det ble ikke for stort der, men vi ser for oss at på en X-T30 eller X-E4 kan det kanskje bli i største laget for mange.
Det er et veldig enkelt objektiv å bruke, og gjør omtrent alle motiver tilgjengelige. Det er selvfølgelig en del ting det ikke er helt optimalt for, for eksempel når du trenger store blendere. Mangelen på brytere gjør det vanskelig å stille noe feil.
Bildestabilisatoren fungerer bra. Vi har ikke gjort noen forsøk på å måle ytelsen, men konstaterer at under de forholdene vi testet var det ikke noe å utsette på den.
Når du zoomer helt inn blir objektivet omtrent dobbelt så langt som når du har zoomet helt ut. Det er standarden for slike objektiver, og gjør at de er mest mulig kompakte når du ikke bruker det på full tele. Det gjør naturligvis noe med balansen, og gjør det vanskeligere å bruke på en gimbal hvis det skulle være aktuelt.
Autofokusen virker rask og presis. Vi har ikke gjort ekstreme ting med den, og med største blender på f/6.3 på 300mm, så er det kanskje ikke et objektiv man normalt bruker til ekstremt raske, uforutsigbare bevegelser. Vi mistenker at autofokusen ikke er laget for action.
En veldig hyggelig oppdagelse vi gjorde, var fokusavstanden. Nærgrensen er 15cm fra bildebrikken. Det betyr at du nesten kan fokusere på ting som berører frontelementet. Faktisk advarer Tamron mot dette, fordi det potensielt kan skade fronten eller avsette flekker.
Vi prøvde likevel litt, og med litt nedblending for økt dybdeskarphet, fikk vi faktisk skarpe bilder helt inntil fronten av objektivet. Det åpner for en del interessante motiver og perspektiver. Nærgrensen gjelder for korteste brennvidde, og da kan du få makrobilder (1:2) med mye miljø rundt og et strukket perspektiv.
Bildekvalitet
For å begynne med en slags konklusjon, så er vi imponert over hva dette objektivet leverer. Tamron har en avtale med Fujifilm som gjør at de kan implementere en fullgod kommunikasjon med kameraet. Dermed kan kameraet rette opp enkelte optiske feil automatisk. Vi så derfor svært lite fortegning, vignettering og fargefeilbrytning.
Objektivet er skarpt allerede på største blender, men har likevel godt av å bli blendet ned et hakk for å få det så bra som mulig. Tamron 18-300 lider av det samme som omtrent alle slike objektiver, nemlig at de mister en del skarphet når du nærmer deg de lengste brennviddene. Det som alltid har overrasket oss er at det gjelder alle slike, uansett hvor lang lengste brennvidde er.
Vi sammenliknet dette objektivet med Fujfilm 16-80mm f/4 og 70-300mm f/4-5.6. Hvert av disse er dyrere enn Tamronobjektivet, og har mindre, og mer spesialisert zoomområde, så sammenlikningen er ikke rettferdig på noen måte.
Ikke overraskende var objektivene fra Fujifilm bedre på alle blendere og brennvidder, men i den korte enden, og særlig på f/4 da Fujifilm 16-80 var på største blender og Tamron 18-300 var blendet ned et hakk var forskjellene i skarphet liten. Når begge objektiver var blendet ned noe, var forskjellene større.
Vi synes objektivet holder skarpheten bra ut i kantene, og det blir bedre på mindre blendere. Som nevnt over er det vanskelig å vurdere hvordan objektivet reelt yter med tanke på optiske feil som rettes opp i kameraet. Dagens objektiver for speilløse kameraer kan lages ganske kompakte nettopp fordi slike feil kan rettes i kameraet. Da trenger man ikke putte inn masse ekstra glass for å kompensere for det i samme grad i objektivet. Selvfølgelig er det grenser for hvor langt sånt kan presses, men i og med at kameraet automatisk retter opp feilene, og det er tatt med i vurderingen da objektivet ble konstruert, er det ikke veldig relevant å prøve å teste hvordan det yter uten slike korreksjoner.
Bokeh er bra, men kanskje ikke super. Høylys ute av fokus blir ikke runde i hjørnene, men kvaliteten på de uskarpe områdene er god til å være en zoom.
Konklusjon
Skal du på tur, og ikke vil dra med deg mange objektiver, eller du trenger både vidvinkel og tele, og ikke kan bruke penger på flere objektiver, er dette en svært interessant løsning.
Alt i alt yter objektivet bra i de situasjonene vi utsatte det for. Vi vil ikke anbefale det for avansert actionfotografering uten at du kjenner objektivets begrensninger godt, og til portretter har du nok litt for liten blenderåpning, men ellers kan det brukes til det aller meste.
Vi ble positivt overrasket over makromulighetene, men var ikke imponert over skarpheten på 300mm
+ Lett og kompakt til å ha så stort zoomområde
+ Nærgrense/makromulighet
+ Optisk ytelse på de fleste brennvidder
- Litt stort å ha på kameraet alltid
- Ikke superskarpt på 300mm
- Mangler blenderring
_______________________________________
Her finner du 18-300mm f/3.5-6.3 Di-A VC VXD i nettbutikken.
En rekke værtettinger, inkludert gummipakning mot kamerahuset.
Objektivet blir lenger når du zoomer inn.
Ekstremt kort nærgrense gir gode makromuligheter. Litt lett at objektivet kaster skygge på motivet, så dette bilde er justert i etterkant.
Tamron (tv.) og Fujfilm 70-300, 300mm f/6.3. Trykk på bildet for større versjon. Fra hjørnet av bildet.
Vanskelig å framprovosere feilbrytning. Dette er verst mulige forhold, og det er knapt noe å se. (100% forstørrelse)
